Så hvorfor gjør de det sannsynligvis allikevel?

Av Christian Blom, Skyfri

‍

‍

Snart kommer NVE med nye reguleringer. Muligheten for å selge solkraft til nettet vil mest sannsynlig reduseres til 60%. Selv om energikommisjonen sier - “mer av alt raskere”, vil NVE begrense den energiformen ingen går i protesttog mot. Solceller på tak av eiendom og industribygg. Konsekvensen er at vi i Norge ikke utnytter hver enkelt bedrifts ønske om billigere strøm, som drivkraft i det grønne skiftet. Og at vi hindrer en hel underskog av nye bedrifter med smarte løsninger som kan øke takten. Det er litt for fristende å si at navnet alene avslører problemet. De heter: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Sol, vind eller smarte løsninger nevnes ikke. Demningene våre har latt oss slippe billig unna med stabil strøm fraktet over store avstander. Vannkraft er derfor selve kjernekompetansen til NVE, og de som NVE lytter mest til, nettselskapene. De representerer det gamle energisystemet. For dem er nye energiformer stress. Og alle de med tak som kan levere sol, et plagsomt uromoment mens de selv jobber jevnt og “trått” mot en gang i fremtiden å få bygget ut mer kapasitet. Den nåværende tok hundre år. Litt forenklet: kapasiteten må dobles for at vi skal lykkes med å kutte utslipp, opprettholde verdiskapingen og velferdssamfunnet Norge. De gamle kreftene makter ikke dette alene. 

Alle våre naboland har løst dette for lenge siden. Valget som må gjøres! Å introdusere  reguleringsprodukter som struper solanleggene når de produserer for mye. Istedenfor å strupe dem ved lov hele tiden. Kort fortalt: For øyeblikket har vi to av disse reguleringsmekanismene. I andre land har de fem. Teknologien er her nå. Det hele fungerer ved automatikk. Bare spør SINTEF. 

Ved å sette et tak på 60 prosents utnyttelse av hovedsikringen, håper NVE å stabilisere strømnettet - og forhindre overbelastning. Men de bruker feil virkemiddel. 

Det vil bli mindre lønnsomt for alle med tak å produsere solkraft og bremse tempoet i utviklingen av den beste fornybare kilden. Best fordi: den er billig, kan produseres lokalt og uten inngrep i naturen. 

Ønsker vi en fremtid med vindkraft i Nordmarka, flere utbygde lakseelver - eller skal vi plassere solcelleanlegg på industritak som allerede finnes? Vil vi at alle gode krefter skal trekke i samme retning, eller må vi nøye oss med dagens tempo i det grønne skiftet?

‍

Vi kunne produsert mye mer solkraft

I kraftmarkedsanalysen fra oktober kan det se ut som om NVE mener at utfordringen med solkraft er i ferd med å bli stor. De skriver: “I 2022 ble den installerte solkraftkapasiteten på tak i Norge doblet, og i 2023 ligger det an til nok en dobling”. 

Fra 137 MW i 2022 gikk vi til 293 MW i år. Dette får meg til å tenke på et juleselskap jeg var i sammen med datteren min. Det ble servert Non-stop. 

Utgangspunktet for norsk solkraftproduksjon tilsvarer én Non-stop. En fordobling betyr to Non-stop. Og enda en fordobling? Fire Non-stop. Det er fortsatt ikke mye godteri. Spør hvilken som helst fireåring.

Faktum er at Norge fortsatt er et miniputtland når det kommer til solkraft. 

‍

Vi kan altså lære mye av landene rundt oss. De har kommet lenger. 

Nederland, Tyskland, Finland - og enda nærmere: Danmark. Der har de installert en solkraftkapasitet på 3,2 gigawatt (GW). 

Det er mange Non-stop, det!

Solcellepanel på industribygg, lagerbygninger og garasjetak, kan produsere opp mot 8 terrawattimer (TWh) solkraft innen 2030 (regjeringens fastsatte mål)

Ifølge en rapport fra Multiconsult er mulighetene på sikt enda større: Ved å ta i bruk hele Norges bygningsmasse, både tak og fasader, kan vi få en årlig kraftproduksjon på 66 TWh, som tilsvarer rundt halvparten av dagens kraftforbruk i Norge.

Så hva er det vi venter på? Vi venter på NVE.

‍

Når reguleringen kommer, kan du teste selv!

Legger NVE opp til økt bruk av smart regulering av nettet? Hvis ikke, så er ikke NVE klar for fremtiden. Taper de eller noen andre på å være det? Nei, men mange må gjøre noe nytt. Også NVE. Også nettselskapene!