Skyfri reduserer energiunderskuddet med sol på tak av industri og næringsbygg

En nyskapende og driftssikker miljøteknologiløsning som beveger det grønne skiftet framover. Derfor ga Innovasjon Norge finansiell støtte til Skyfri.

‍

‍

– Hvis vi skal få fart på den grønne omstillingen, må vi ta i bruk innovativ teknologi. Det er avgjørende for å lykkes.

Avdelingsleder i Innovasjon Norge, Olav Ingebjørn Moe, var med å vurdere om Skyfri kvalifiserte til å få finansielt tilskudd fra staten. Noe av det som ble avgjørende for å gi støtte, var at Skyfri presenterte en unik teknologi som kan gjøre solparker mer stabile og trygge.  

– Det er flere og flere solparker etter hvert, men utfordringene for mange av disse anleggene er at de ikke får utnyttet produksjonspotensialet. Det kan skyldes driftsavbrudd eller i verste fall branner som følge av problemer med styringen, sier Moe.

‍

‍

Han sitter på Innovasjon Norges kontor i Sarpsborg.

– Skyfri presenterte et energistyringssystem med god funksjonalitet, som får mest mulig ut av solenergien. Det var overbevisende for å gi tilskudd.

– I et større bilde: Hvorfor er det viktig at små, lokale solkraftverk får produsere sin egen energi?

– Det er mange, relativt små solanlegg rundt om i Norge etter hvert, og skal vi lykkes med omstillingen til et grønnere samfunn er de viktige i totalen. Alle bekker små gir til slutt en stor dam. Derfor bør vi få maksimalt ut av hver av disse lokale solanleggene.

Skal løse et vesentlig samfunnsproblem

Det var Innovasjon Norges Oslo/Viken-kontor som vurderte Skyfris søknad, som endte med tommel opp og midler fra den såkalte miljøteknologiordningen. Kravene til å få tilskudd er at «produktet eller prosessen må være innovativ og løse et vesentlig miljøproblem».

– Det er en finansieringsordning med en del strenge kriterier, kriterier som Skyfri scoret høyt på. Løsningene er åpenbart veldig innovative, kompetansen hos de ansatte er høy og teknologien bidrar til redusert sårbarhet for driftsavbrudd. Driftssikkerhet er utrolig viktig, sier Moe.

I utgangspunktet er støtten utelukkende finansiell. Men en faglig oppfølging med eksterne eksperter vil etter hvert vurdere hvor godt støtten fungerer i hvert tilfelle.

– I slike prosjekter er det gjerne eksterne fagmiljøer som bidrar inn, for eksempel eksperter fra Sintef eller andre forskningsmiljøer.

Innovasjon Norge, som er eid av Næringsdepartementet, støtter bedrifter som «utvikler og forbedrer løsninger på definerte miljøproblem». Målet er at støtten skal styrke bedriftens konkurransekraft, øke kompetansen og gi varig verdiskaping i Norge. Miljøteknologiordningen retter seg primært mot pilot- og demonstrasjonsfasen. I 2023 ble det delt ut 470 millioner kroner fra denne ordningen, forteller Moe.  

– Det trengs mange ulike produkter og tjenester for at Norges fornybarsatsing skal bære frukter. Å løse klimaproblemene er ingen quick-fix, det er mange ledd i verdikjeden som skal omstilles, og alle ledd er viktige. Solkraft er en energiform som fremdeles er i støpeskjeen i Norge, men Skyfri er langt framme sammenliknet med andre.

‍

‍

Et stort steg i grønn retning

De høye strømprisene vinteren 2023 har galoppert utviklingen mot alternative energikilder, og Innovasjon Norge håper at finansiell støtte til bedrifter som er langt fremme teknologisk kan akselerere innovasjonskraften enda mer.

– I den sammenhengen er de miljøene som utvikler batteriløsninger også viktig. Vi forventer at den totale satsingen på både solenergi og batterikraft vil fortsette, og at vi kan støtte flere av disse, sier Moe.

Han tror støtten til bedrifter som Skyfri kan gi nyttig kunnskap om satsingen på innovasjonsbedrifter.

– Vi krever en sluttrapport om hvordan et prosjekt har gått i forhold til forventningene, derfor er det mye god læring i det for Innovasjon Norge og våre fremtidige kunder. Da får vi nyttige referansepunkter vi kan høste erfaring fra når vi skal vurdere tilskudd i andre saker.

– I et tiårsperspektiv, hva ønsker man å oppnå den type tilskuddet som Skyfri har fått?

Svaret fra Moe kommer uten betenkningstid.

– At omstillingen tar et stort steg i grønn retning. Og at vi er godt i gang med å ta i bruk ny teknologi, av den typen Skyfri presenterer. Det er på en måte overskriften på alt vi vil oppnå.

Støtte fra Innovasjon Norge er et kvalitetsstempel

- Midlene fra Innovasjon Norge gjør at vi kan utvikle vårt produkt fortere, sier Christian Blom, CEO i Skyfri.

- Støtten er i tillegg et kvalitetsstempel i offentligheten som vi og andre selskaper i samme industri drar god nytte av. Vi trenger det signalet som Innovasjon Norge gir til mer etablerte kjemper om hvilken teknologiutvikling som behøves.  

- Hvordan da?

- Det handler om at nye krefter må slippes til for å takle utfordringen med det grønne skiftet. Nettselskaper og reguleringsmyndigheter må følge med på utviklingen og kanskje akseptere en ny fordeling av oppgaver.  

‍

‍

Omtrent halvparten av norsk energiforbruk er idag fossilt. Når dette skal kuttes, vil Norge stå overfor et energiunderskudd om få år. Da blir strømprisen høy og verdiskapningen lavere. Skal vi unngå å bygge ned natur, må ny kraft komme fra nye kilder. I tillegg mangler vi nettkapasitet til å frakten den strømmen vi vil behøve. Konklusjonen er enkel, strøm bør produseres og lagres lokalt. Skyfri vet hvor.  

- Vi bør lage sol på tak av industri og næringsbygg. Det er egentlig en “no-brainer”. Dette er områder ingen bryr seg om, og arealene er såpass store at bidraget virkelig monner i det grønne skiftet, sier Blom.  

- Så hva er problemet?

- Utfordringen vi løser er å fungere som dirigenten i et system hvor solkraft, batteri og nett er koblet sammen. Det må gjøres prioriteringer hvert eneste sekund. Skal vi lade, bruke strøm eller vente. Og så må driftssikkerheten til nettet alltid komme først, sier Christian Blom.  

- Deler av det vi har fått midler til av Innovasjon Norge, er å utvikle AI som kan forutsi hvor mye solkraft et gitt anlegg vil produsere, basert på aggregering av tall som et enkelt anlegg er for lite til å klare selv.  

-Hva betyr dette for samfunnet?

- Dette handler i yttreste konsekvens om å håndtere det som skjer når mange små solkraftverk produserer strøm basert på noe så ustabilt som været, og samtidig beholde stabiliteten på nett, sier Blom.  

- I tillegg vil, hvis reguleringsmyndighetene åpner opp for det, et slikt anlegg gi nye inntektstrømmer til de som velger å investere i egen strømproduksjon og bidra til det grønne skiftet. I prinsippet gjøre industrien til en bidragsyter til det grønne skiftet, istedenfor bare en passiv mottaker av strøm.  

‍